Hunden min drikker mer enn normalt

Økt drikking kalles på fagspråket for polydipsi. Vi får ofte inn hunder på klinikken hvor eier er bekymret for vanninntaket. Polydipsi kan forårsakes av et bredt spekter av bakenforliggende årsaker. Hunder vil drikke mer om de mister vann gjennom diaré, overdreven pesing eller blodtap.

Har sommervarmen plutselig slått til, kan nok flere hunder drikke mer enn normalt før de rekker å tilpasse seg det varmere klimaet.

Hva er normal drikkemengde for en frisk hund?

En hund trenger vanligvis mellom 40-60 ml/kg per dag. Fôrtype kan ha noe påvirkning, en hund som får våtfôr kan drikke mindre enn en hund som får tørrfôr. Å være klar for hundens vanninntak er viktig – for lite vann kan føre til dehydrering og for mye vann kan være tegn på sykdom.

Er du usikker på om hunden din drikker mer enn normalt? Mål vanninntaket over 24 timer.

Drikker hunden din mer, vil han sannsynligvis også tisse mer. Dette kalles for polyuri, og veterinærer bruker derfor ofte forkortelsen PU/PD når en hund kommer inn med den forhistorien.

Kan overdrevent vanninntak være tegn på underliggende sykdom?

Drikker hunden din mer enn vanlig, kan det være tegn på et medisinsk problem. Det kan være en lang diagnostisk prosess å finne årsaken til at hunden drikker og tisser mer enn normalt. På listen over mulige årsaker finner vi blant annet:

Nyresykdom
Diabetes mellitus
Overdreven kortisolproduksjon (Cushings sykdom) eller kortisolmangel (Addisons sykdom)
Infeksjon (urinveisinfeksjon, livmorbetennelse)
Leversykdom
Unormal elektrolyttbalanse (høyt kalsium, lite kalium)
Behandling med visse legemidler (kortikosteroider, diuretika osv)

Hvordan går veterinæren frem for å finne diagnosen?

Ta gjerne med en urinprøve til timen hos veterinær. Morgenurin er best, og du kan med fordel la være å samle opp både første og siste stråle for å sikre at urinen er så ren som mulig.
I tillegg til å bekrefte tilstedeværelsen av PU/PD, vil veterinæren lete etter ledetråder i din historie som kanskje kan bidra til å korte ned listen over mulige årsaker. For eksempel er det mer sannsynlig at en hund med enorm appetitt har diabetes enn nyresvikt.

Veterinæren vil gjøre en klinisk undersøkelse, ta blodprøver- og analysere urinprøven. En blodprøve kan bekrefte eller utelukke mange av de vanligste årsakene. Gir ikke undersøkelsene over noen klare svar, må ytterligere tester settes i gang, som utvidet blodprøve og bildediagnostikk.