FLUTD (Felin Lower urinary tract Disease)

FLUTD er et samlebegrep som brukes av veterinærer for å beskrive en rekke tilstander som angår de nedre urinveiene, og hvor katter har smerter og problemer med å urinere. Det kan være ulike årsaker, f.eks. urinstein, urinkrystaller, blærebetennelse (cystitt) og blokkering av urinrøret eller en kombinasjon av disse.

Rundt tre av hundre katter rammes av FLUTD i løpet av livet, og noen har gjentagende problemer. Det sees spesielt hos yngre katter (2-6 år), og særlig hos hannkatter.

Hva er symptomene på FLUTD?

• Hyppig urinering
• Blod i urinen
• Atferdsendringer, f. eks slutter å bruke kattedoen, blir lett irritert eller aggressiv
• Katten presser voldsomt, jamrer seg og slikker seg mye i området rundt kjønnsåpningen
• Smerter og nedstemthet
• Oppkast som følge av opphopning av avfallsstoffer i blodet

Katten har ofte krum rygg, foroverbøyd stilling og mer loddrette bakben enn normalt. Symptomene kan ofte forveksles med forstoppelse, men det er viktig å kontakte dyrlege raskt da FLUTD er en akutt situasjon.

Hva er årsaken til FLUDT?

I de fleste tilfeller kan man ikke fastslå den direkte årsaken til FLUTD, men en del faktorer kan ha betydning:

• Manglende vanninntak
• Fôrets sammensetning
• Overvekt og inaktivitet
• Stress
• Infeksjon
• Urinretensjon (mangelfull tømming av urinblæren)

Hvordan stiller veterinæren diagnosen?

Veterinæren vil først kjenne på kattens buk – det er lett å kjenne en utspilt blære. I tillegg er dyreeiers beskrivelse av symptomene viktig. En urinprøve tas og undersøkes i mikroskop for å se etter forskjellige krystaller og celler. Urinen blir også analysert for tegn på infeksjon, surhet (pH) og bakterier. En blodprøve er viktig for å se om nyrene er skadet på grunn av manglende urinering.

Hvordan behandles FLUTD?

En tilstopping av urinveiene er en akutt situasjon der det er viktig å skape fri passasje så fort som mulig. Jo raskere det skjer, desto mindre er risikoen for skade på nyrer og andre organer, og jo bedre er sjansene for at katten blir helt frisk. Uten behandling vil blokkeringen bety en veldig smertefull død for katten.

Først setter veterinæren inn et kateter i urinrøret for å tømme blæren, her er det ofte nødvendig med en  bedøvelse. Det er ofte litt av en jobb å kvitte seg med pluggen som kan sitte i enden av urinrøret. Noen ganger er det ingen plugg, men «bare» en voldsom hevelse i slimhinnen i urinrøret. Kateteret skal som regel sys fast i ett par dager for å sikre fri tømming av urinen. I mellomtiden får katten væske gjennom drypp og smertestillende medisiner.

Når kateteret har sittet så lenge som veterinæren anser som nødvendig, fjernes det og det er nå viktig å få sett om katten kan urinere som normalt. Heldigvis er dette tilfellet med de fleste av disse pasientene. Noen ganger kan det imidlertid være en katt man ikke lykkes med eller at et tilbakefall oppstår ganske raskt.

Hvordan forebygges FLUTD?

Fôring: En urinprøve fra en FLUTD-katt vil ofte vise endret surhetsgrad, tegn på blærebetennelse og økt innhold av urinkrystaller av typen struvitt. Er det mange av disse krystallene kan de utgjøre en del av «pluggen» som blokkerer urinrøret. Slike krystaller dannes spesielt i et basisk miljø, og hvis det er en infeksjon.

Det er derfor viktig å gi et fôr som tar sikte på å forhindre disse forholdene. Det må være riktig sammensetning av mineraler, spesielt lavt innhold av magnesium og fosfor, som er byggesteinene i struvittkrystaller. Videre må fôret hele tiden holde urinen litt sur – dette forhindrer krystalldannelse og dermed infeksjon. Fôr til forebygging av struvittkrystaller er tilgjengelig hos de fleste dyreklinikker.

Hvis katten har hatt en episode av FLUTD, bør den få spesialfôr resten av livet. Våtfôr anbefales for å øke kattens vanninntak, og våtfôret bør også være av en forebyggende type.

Vær obs på overvekt og inaktivitet: Nesten alle hannkatter som lever som familiekatter er kastrert, noe som reduserer stoffskifte og dermed øker risikoen for overvekt. Hvis katten også beveger seg lite, noe som ofte er tilfellet for innekatter, og det er fri tilgang på mat, er det en risiko for overvekt og dermed FLUTD. Aktivitet og tilpasset fôrmengde hver dag vil forebygge overvekt. Forebygging av overvekt bør starte umiddelbart etter kastrering.

Unngå stress: Katter er følsomme for stress, og kan reagere på mange forskjellige ting, f.eks. endring i daglig rutiner, mange katter i huset, nye familiemedlemmer etc. Det finnes en type FLUTD hvor det hverken er krystaller eller bakterier i urinen, men likevel har katten blod i urinen og vanskeligheter med å urinere. Dette er en såkalt stressindusert blærebetennelse.

Få katten til å drikke mer vann: Katter er opprinnelig ørkendyr og drikker naturlig nok ikke så mye vann. For å skape en større «passasje» og gjøre urinen mindre konsentrert, vil det være gunstig å øke vanninntaket. Dette kan gjøres ved å fôr med våtfôr eller blande tørrfôret med vann. Katten må også alltid ha tilgang til friskt, rent vann. Mange katter liker også å drikke av vannkranen, så et triks kan være og la vannkranen stå åpen av og til, eller gå til innkjøp av en drikkefontene, dette er ofte en slager hos mange katter.

Sørg for at det er lett for katten å bruke kattedoen: Jo lenger urinen oppholder seg i blæren, jo større er risikoen for dannelse av urinstein. Det er derfor viktig at katten ikke holder seg fordi kattedoen er skitten, eller at den ikke liker kattestrøet. Det må heller ikke være andre katter høyere opp i hierarkiet som blokker veien, slik at katten er redd for å bruke kassen. I husholdninger med flere katter er det en god tommelfingerregel at det skal være en kasse mer enn det er katter, det bør også være flere mat- og vannskåler.

Hva er risikoen for at din katt får FLUTD?

Stressindusert blærebetennelse kan ramme begge kjønn likt, men ellers er det først og fremst hannkatter som har problemer med tilstopping i nedre urinveier på grunn av deres smale urinrør.

Ingen raser er spesielt utsatt, men overvektige, inaktive katter og katter med et nervøst gemytt er spesielt sårbare.