FREMMEDLEGEME HOS HUND OG KATT

Vi har alle vært borti kjæledyr som spiser absolutt alt de kommer over, som maiskolber, sokker, baller og leker hos hund til garn, gummistrikker og snorer fra gardiner hos katter. Mens gjenstandene passerer greit gjennom tarmen og ut med avføringen hos noen, vil de hos andre sette seg fast i magen eller tarmen og fører til en blokkering. Blokkeringer på grunn av fremmedlegemer er blant de vanligste årsakene til hasteoperasjoner i veterinærbransjen, og er en livstruende tilstand

Hva er tegnene på blokkering som følge av fremmedlegeme?

Symptomene varierer avhengig av hvor i mage-tarmkanalen fremmedlegemet sitter og hvor lenge gjenstanden har vært der. Hunder og katter med blokkering i mage-tarmkanal vil ofte ha en forhistorie med hyppig oppkast, forstoppelse eller kun avføring i små mengder, tap av appetitt, magesmerter og slapphet. I løpet av bare ett par uker kan de ha gått betydelig ned i vekt.

Hvis du mistenker at ditt kjæledyr har spist noe som forårsaker en blokkering i

fordøyelsessystemet er det veldig viktig at du oppsøker veterinær umiddelbart!

Beagle dog drinking water on blue wall background

Hvordan diagnostiseres fremmedlegeme? 

Veterinæren gjør en grundig klinisk undersøkelse og tar ofte blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptomene. Av og til kan fremmedlegemet kjennes ved grundig palpasjon av buken, men bildediagnostikk som røntgen og/eller ultralyd er ofte nødvendig for å bekrefte mistanken.

Hva er risikoen ved fremmedlegeme?

Både plassering, hva fremmedlegemet består av og hvor lenge det har vært til stede er avgjørende faktorer for utfallet. Noen gjenstander kan ligge i magen i flere måneder før de plutselig skifter stilling og havner på et sted som forårsaker en blokkering.

Et fremmedlegeme kan føre til hull i mage-tarmveggen hvor bakterier kan lekke ut og gi

 alvorlig infeksjon og blodforgiftning.

Hvordan fjernes fremmedlegemet?

Er det kort tid siden dyret har fått i seg fremmedlegemet, og det har en form og størrelse som gjør at det kan kastes opp, kan veterinæren gi et middel som fremprovoserer oppkast.

Er fremmedlegemet plassert i spiserøret eller i magesekken og er lite nok kan det enkelte ganger fjernes ved hjelp av ikke-kirurgisk endoskopi hvor man fører et rør med kamera via munnen og henter ut fremmedlegemet.

Er fremmedlegemet skrapt, for stort eller har beveget seg ut i tarmen må dyret

opereres, og noen ganger må en skadet del av mage-tarmkanalen fjernes.

De fleste kjæledyr føler seg bedre relativt raskt etter at fremmedlegemet er fjernet.

Noen er kvalme og har manglende appetitt de første dagene på grunn av en betent

mage-tarmkanal, men dette går seg ofte til etter ett par dager.