Vi får ofte inn katter hvor eier har merket at katten enten drikker eller tisser mer enn den pleier. Selv om eier ofte kun har lagt merke til en av endringene, henger problemene sammen. Å drikke mer fører til økt urinering, og økt urinering forårsaker økt tørste.
Det første vi må gjøre er å bekrefte at katten faktisk drikker og tisser mer enn normalt.
Hvor mye vann er for mye?
Overdrevent vanninntak kalles polydipsi (PD). Normalt vanninntak varierer fra dag til dag, avhengig av faktorer som varmt vær, aktivitet og tørrfôr versus våtfôr. Katter drikker normalt 20-50 ml væske per kilo kroppsvekt per døgn.
Mistenker du at katten din drikker mer enn vanlig, mål vanninntaket over 24 timer.
Hvor mye urin er for mye?
Produksjon av overdrevent mye urin kalles polyuri (PD). Om katten din tisser ofte, men liten mengde hver gang eller lekker urin, er dette ikke det samme som polyuri.
Det er ikke så lett å måle urinproduksjon, derfor vil veterinæren måle urinens konsentrasjon som hjelpemiddel for å avgjøre om det er snakk om overproduksjon av urin. Vedvarende urinering av store mengder fortynnet urin støtter mistanken.
Ettersom symptomene polyuri (PU) og polydipsi (PD) ofte ses samtidig, pleier man må fagspråket å bruke forkortelsen PU/PD når en katt kommer inn med denne forhistorien.
Hva forårsaker PU/PD?
De vanligste er årsakene er kronisk nyresykdom, diabetes mellitus og høyt stoffskifte (hypertyreose), men det finnes mange mulige årsaker. Det betyr at veterinæren sjelden kan gi deg en endelig diagnose under første konsultasjon, men er avhengig av diverse prøver for å diagnostisere.
Hvordan går veterinæren frem for å finne diagnosen?
I tillegg til å bekrefte tilstedeværelsen av PU/PD, vil veterinæren lete etter ledetråder i din historie som kanskje kan bidra til å korte ned listen over mulige årsaker. For eksempel er det mer sannsynlig at en katt med enorm appetitt har diabetes eller høyt stoffskifte, enn nyresvikt.
Veterinæren vil gjøre en klinisk undersøkelse, ta blod- og urinprøve. En blodprøve kan bekrefte eller utelukke mange av de vanligste årsakene. Gir ikke undersøkelsene over noen klare svar, må ytterligere tester settes i gang, som utvidet blodprøve og bildediagnostikk.
