Huggormbitt

 

Huggormen er den eneste giftige slangen vi har i Norge. Huggormen kommer ut av vinterdvalen allerede i februar-mars i visse deler av landet. Solfylte og åpne områder på lyng- og gresskledde flater er ofte tiltrekkende steder for huggormen, det samme er myrer, fuktig enger og steinrøyser hvor de lett kan gjemme seg og hvor de har tilgang på byttedyr. Solvarme veier, steiner og stubber er heller ikke sjeldne steder å støte på en huggorm. De fleste huggorm er gråbrune med veldefinerte mørkere sikksakk striper nedover ryggen, men noen kan også være helt svarte.

Huggormen er en sky skapning, men det er ikke rent sjeldent at en nysgjerrig hund blir bitt av huggorm. Huggormen har to 4-5 mm lange gifttenner i overkjeven. Giften lages i spyttkjertler i nakken, og føres til tannspissene via en kanal i overkjeven. Når huggormen biter, kan giften injiseres inn i byttet.

Hva er symptomene på huggormbitt?

Rundt 30% av alle huggormbitt er «tørre,» det vil si uten gift og er derfor ufarlig. Ser du ingen symptomer innen 8-12 timer, kan man anta at bittet er tørt.

Om det har blitt injisert gift, vil denne begynne å gi symptomer etter noen få minutter til et par timer. Hvor syk en hund blir avhenger av giftmengde, hundens helsetilstand og hvor på kroppen den ble bitt.

Ofte starter det med at man hører et høyt hyl fra hunden.

  • De to gifttennene vil etterlate seg to bitemerker/prikker like ved siden av hverandre, men det er ikke alltid like lett å se.
  • Hevelse i bittområdet. Den er ofte kraftig og øm, og huden i nærheten blir gjerne blårød. Snuten er et vanlig bittsted, det samme er poter og bena.
  • Slapphet
  • Sikling og kvalme
  • Pesing og smerter
  • En hund som får en kraftig reaksjon på giften, kan gå i anafylaktisk sjokk. Dette er svært alvorlig, og vil gi symptomer som hurtig og svak puls, blålig slimhinner (se på hundens tannkjøtt) og lav temperatur.

Hva gjør du om du mistenker at hunden din er bitt av huggorm?

Behold roen! En hund merker fort om eieren er stressa. De fleste huggormbitt er svært smertefulle, og kan være veldig alvorlig – du skal alltid oppsøke veterinær om du mistenker bitt.

  • Hold hunden i ro. All aktivitet kan gjøre at giften sprer seg.
  • Ring veterinær umiddelbart for å gi beskjed at du kommer inn med en hund som er/kan være bitt av huggorm – da kan veterinæren gjøre alt klart til du kommer og samtidig gi deg råd om hva du skal gjøre.
  • La bittstedet være i fred.
  • Klarer du å bære hunden, gjør det. Om ikke, ha hunden i et kort bånd og gå veldig rolig til den kan bli kjørt til veterinær.

 

Hva behandles huggormbitt?

Veterinæren vil sette i gang behandling raskt. Hunden legges på intravenøs væske, for å minske mulige skader på nyrer og lever, smertestillende gis ved behov og hunden overvåkes nøye. Ved behov blir det gitt motgift.

Overvåking av hundens allmenntilstand er en viktig del av behandlingen, og regelmessig blodprøver tas for å undersøke blodprosent, andre blodverdier, lever- og nyreverdier med mer.

Mange tror at kortison er standard behandling ved huggormbitt – dette er feil. Kortison kan gjøre at hevelsen går ned, og dermed gjøre at giften flyter bedre. Kortison kan også gjøre at hunden føler seg bedre, og vil bevege seg mer – som igjen gir giften bedre forutsetninger for å spre seg.

Hunder som er blitt allmennpåkjent av et huggormbitt, bør ligge til observasjon i minst ett døgn, noen trenger lengre hospitalisering.

Det er viktig å holde hunden i ro i 1-2 uker etter huggormbittet, og det anbefales alltid en kontroll hos veterinær.